Joe Murray og Tomato Lichy

Mandag fikk vi endelig tid igjen til å gjøre oss ferdige med en god del som manglet på www.frontblog.dk!

Joe Murray, medlem av WFD styret, prosjektlærer på Ål folkehøyskole og arbeider ved siden av med PH.D i historie, ankom Castberggaard på kveldstid mandag. Tirsdag (til onsdag) startet han opp med å fortelle oss noen utdrag fra hans arbeid med PH.D i historie. Historien om Døve fra 1880 til rundt 1924. Det var svært interessant å følge med på hva han har funnet om Døve fra denne tidsperioden! Hvordan Døve levde, hvordan de ble behandlet av samfunnet, blant annet hva de ikke fikk lov til, rettigheter som folk naturlig ville fått lov til. En person han fortalte oss mye om, var oppfinneren Alexander Graham Bell, som selv var døv. Han er som kjent oppfinneren av telefonen, men baktanken var egentlig å utvikle et høreapparat.

Før Joe kom til Castberggård fikk vi i oppgave å forberede en framførelse av utvalgte artikler. Tirsdag presenterte to grupper to ulike artikler, den ene om Døve som en etnisk gruppe og den andre Døve som en ufør gruppe med egen kultur. Deretter ble det holdt en debatt hvor hver gruppe skulle argumentere fra hvert sitt ståsted. Noen av argumentene for at Døve er en etnisk gruppe er at de har et eget språk, kultur, en svært stor andel velger partner fra samme gruppe osv. Mens argumentene for at Døve er en ufør gruppe med egen kultur er blant annet at samfunnet ikke er tilrettelagt for at Døve fungerer på lik linje som hørende på en del områder fordi de mangler den femte sansen, hørselen. Ut i fra mangelen av den femte sansen har de sammen utviklet en egen kultur. Selv etter presentasjonen og argumentene begge gruppene la fram føler jeg at det ikke er så enkelt å ”velge” hvilken definisjon av Døve er mest riktig (og er der noen definisjon som er riktig?). Jeg liker selv ikke å bruke ordet ufør eller invalid (disabled), men feks jeg som mange andre mottar likevel rettigheter og økonomisk støtte som uføre har rett på. Også er jeg avhengig av teksting på TV, tolk i undervisning osv. Teorien om at det er samfunnet som er uføre/invalid føler jeg gir et godt bilde på situasjonen døve er i; samfunnet er på mange måter ikke tilrettelagt for oss som ikke hører, ettersom vi møter på hindringer i hverdagen.

Tomato Lichy, kjenner jeg til fra Verdens Ungdomsleir for Døve i Canada 2003. Siden den gang har han nå blitt pappa til ei nusselig jente på 10mnd, med navnet Molly, sammen med Paula. Han kom tirsdagskveld, og fulgte også med på Joes sin forelesning på onsdag. Onsdagskveld viste han oss en film Paula har vært med på å redigere, en film som handlet om døve under 2.verdenskrig; Motherland. Det var på en måte en teaterfilm, men sceneeffektene som ble brukt gjorde det til en god film. De brukte BSL, noe som jeg aldri har lært. Men siden jeg fikk med meg det meste tror jeg at BSL har en del innflytelse i språket vi i Frontrunners bruker, sammen med ASL (eller SSE?).

Torsdag fortalte Tomato oss om sine tidligere aksjoner og protester, som han har vært med på for å forbedre Døves rettigheter i UK. For meg ble det for det meste repetisjon siden han fortalte om aksjonene sine i UK, under leiren i Canada. Det nye denne gangen var at vi fikk sett bilder fra aksjonene, fra websiden: http://www.deafpowernow.org/ (Deaf Liberation Front). Hvis du ønsker å lese mer om aksjonene Tomato har vært med på så er det bare å trykke deg inn på siden! Han har vært med på noen protester som også har ført til arrest, men han har alltid klart å unngå fengselstraff. Han har også havnet i juryen, men kommet seg lett i fra det. Aksjonene han har vært med på er ikke-voldelige og arrestene er stort sett oppstått pga kommunikasjonsmangel mellom aksjonistene og politiet.

Helgen 18.-20.november ble den supre Frontrunners Festen holdt i København! Det kom en god del internasjonale folk, både til fredagens sosiale aften på Juletivoliet og på workshopet vi holdt på lørdag ettermiddag. Lørdags aften kom mange dansker på festen i tillegg til alle som var med tidligere samme dag. Det var en aller tiders weekend! Bilder er lagt ut på www.frontblog.dk.

København!

Beklager treg oppdatering av bloggen, men her kommer endelig en oppsummering fra uken vi hadde i København!

Uken i Køben startet med guiding rundt til historiske steder som handlet om Døve. Vi ble guidet rundt av Rødtopp, som fortalte oss historien til Døve innlevelse med innlevelse. Han fortalte om mannen vi i Norge har mye å takke for. Mannen som blant annet inspirerte A. C. Møller til å opprette en skole for døve hjemme i Norge (Waisenhuset 1825). Mannen er Peter Akte Castberg, som faktisk stedet Castberggård, hvor FR holder til, er oppkalt etter. Castberg ble etter en teaterforestilling hvor han så tegnspråk for første gang, svært interessert i å forske om døve. Han bevilget svært mye av sitt liv for døve. Han reiste Europa rundt for å utforske metoder for å hjelpe døve til å passe inn til samfunnet best mulig. Han brukte mange metoder som han lærte fra andre land i Europa. Alt fra elektroniske utstyr som skulle gjøre døve til hørende og til tegnspråk, som han fant ut var det beste for døve. Han begynte da å undervise med tegnspråk, som viste seg å være en suksess. I 1807 ble første Døveskole i København opprettet.



P.A. Castberg til venstre (hentet fra http://www.deafhome.dk/) A. C. Møller til høyre (hentet fra www.museumsnett.no/NDM/index.php)


Her ser du Rødtopp som guidet oss

Tirsdag besøkte vi Fylkessykehuset i København, hvor vi fikk et møte med audiologen Jane Lignel som fortalte oss om hva CI er, hvordan det fungerer og hvordan prosessen foregår. Med spørsmål forsøkte vi å få ut av dem hvordan de informerer til foreldre med døvt barn om CI. Interessant var det at danskene som var med ikke kjente igjen helt den forklaringen hun ga oss. Men det var et interessant møte med Lignel, og vi fikk vite en del om hvordan CI fungerer. I Danmark er det rundt 258 som har CI derav 140 barn.

Anne Lignel med et CI-implantat

Døves Film Center
Det var et ganske interessant og artig besøk vi hadde på Døves Film Center, der vi fikk lære en god del om hvordan organisasjonen er bygget opp og hva de formidler gjennom mediene som TV. Vi ble også intervjuet av BEEP, som trolig vil sende intervjuet siste helg i november.




Vel framme i DDL onsdag, møtte vi Asger Bergmann, president i DDL, som fortalte oss historien til DDL. Deretter fikk ble vi guidet rundt i lokalene til DDL og hilse på noen av de som arbeider der. Vi ble også forklart hvem som gjør hva, og hvordan systemet fungerer og DDLs organisasjons struktur.

DDLs mål:
* Politisk arbeid for å forfremme Døve menneskers interesse
* Informasjon om døvhet
* Inntekter og offentlige relasjoner
* Salg av bøker og infomasjon om døvhet og tegnspråk
* Publikasjon av medlemsblad og nyhetsbrev
* Service til medlemmene
* Diverse prosjekter

Asger viser oss rundt i DDLs lokaler

Vi dro til Viden Centeret for Døve, Døvblitte og Hørselshemmede etter DDL, senteret samler inn informasjon (om døve, døvblitte og hørselshemmede) som de bruker til informasjonsformidling i form brosjyrer, bøker osv. Vi ble introdusert til arbeidet de gjør og fikk sett noen av. De holder også foredrag, workshop, kurs osv. Målet er å bidra til bedre forståelse av døve, døvblitte og hørselshemmede situasjon, som igjen kan gi bedre lokale og regionale service for dem.

Torsdag dro vi til Kommunikasjons Centeret. Der har de utdannelse for tolker og noen andre opplæringskurs i tegnspråk for andre. Vi ble guidet rundt og fikk høre om hvordan KC fungerer. I tillegg til senteret i København har de et i Århus. Tolkeutdanningen er på 4 år (ble utvidet fra 3 1/2 år for ikke så lenge siden). De arrangerer også kurs for familiemedlemmer av døve barn.

De har også et prosjekt på gang, der hvor de holder på å utvikle en ordbok på tegnspråk.


Fredag besøkte vi Centeret for Døve, hvor vi møtte bestyreren Anne Vikkelso som selv er døv. I Centeret for døve er det hele 450 arbeidsplasser, i ulike seksjoner. Blant annet har de et vaskeri hvor de utfører tjenester for større institutter, også privatpersoner kan benytte seg av vaskeriet og få vasket kledene sine.

Noe av tjenestene de Centeret for døve byr på:

* Støtte i familie temaer og relaterte temaer

* Workshop, som Døves Vaskeri og Vevings workshop

Anne og Thomas i vaskeriet

Sist denne uken besøkte vi Københavns Døve Kirke, som er et av de eldste døvekirkene i verden (1904). Vi fikk møte presten Lise Lotte Kjær som fortalte oss om kirken og arbeidet de gjør.

Lise Lotte tegnet på dansk, mens Vivien oversatte til internasjonalt ts.

Det ble en litt kortfattet summering av de enkelte stedene vi besøkte. Ønsker dere å lese litt mer så finner dere mer på http://www.frontblog.dk/, vedlagt i ukerapportene!

Frontrunnergjengen foran Castbergstatuen utenfor Døveskolen

Peter Nimela på besøk og filmprosjekt!

Etter sist ukes diskusjoner, fikk vi i oppgave å lese ulike artikler fra boken Construction Deafness. Deretter presenterte vi for hverandre de ulike teoriene om Døves Kultur forskerene hadde lagt fram i artiklene. Teoriene stemte mer eller mindre med hva vi hadde kommet fram til i forgie uke. Siden de fleste forskningsresultatene er fra tidlig 80-tallet, kom vi også fram til at det har endret seg med tiden, mens noen få fortsatt gjelder i dag. Interessant å se hvilke definisjoner de hadde for Døves Samfunn og Døves Kultur.

Peter Nimela kom til oss på tirsdag for å fortelle oss om kjente døve profiler. Han spurte oss om hvilke døve vi annerkjenner som verdensberømte, og da dukket det opp mange ulike navn, tidligere og nåværende presidenter i WFD, CISS (Deaflympic), forkjempere for døve osv. Men hvis vi hadde spurt hørende om hvilke døve profiler de kjenner til, ville de sikkert ha svart Beethoven, Helen Keller, Bell osv. Tendensen er kanskje at døve selv annerkjenner personer som har kjempet for døvesaken som berømte, spesielt innenfor døvesamfunnet. Med denne linken kan du finne en norsk liste over kjente døve personer (ressurs for undervisning av døve elver i vgs) http://hercules.tk2.no/moller/vgs/1_tegnspraak/pdf_bilder/kjentepersoner.htm

Deretter introduserte han oss til Døvania, Danmarks Døves Idrettshistorie som han har skrevet bok om. Han tok selv initiativet til dette prosjektet, og brukte dager og år av sin fritid til å samle opp idrettshistorien for døve i Danmark, som til slutt ble en bok. Vi fikk også innblikk i den internasjonale sport for døve, kjente døve profiler som har støttet idretten eller utøvere selv og internasjonale sports organisasjoner. Ønsker du å vite med, er det bare å klikke inn på disse sidene: Døvania: http://www.dovania.dk/, Deaflympics http://www.deaflympics.com/



Han hadde også en svært interessant frimerkesamling å vise oss. En unik samling, frimerkene består av emner som har med døve og hørselen å gjøre. Enten det er om døve, eller døve kunstnere som har fått bilder utgitt som frimerker osv. Den eneste døve personen som har sitt eget frimerke er svømmeren og sølv-vinneren i Athen 2004 Terence parkin (som også gjør det stort i Deaflympic). Ellers var det mange frimerker fra forskjellige land som symboliserte tegnspråk, døveorganisasjoner, CI, festivaler osv.

Norge har et frimerke, som ble utgitt i 1979, hvor den døve Kunstneren Mathias Stoltenbergs maleriportrett av Karoline Steen er utgitt på. http://no.wikipedia.org/wiki/Mathias_Stoltenberg

Onsdag fikk vi en prosjektoppgave fra Vivien som viste seg å være å lage et videoklipp om døve der døve enten er majoriteten eller om hvilke fordeler døve har framfor hørende. Vi ble delt inn i to grupper og min gruppe valgte å lage en dokumentar der hvor døve var majoriteten og hørende en minoritet. Kanskje dere får sjansen til å se filmene en gang? Prosjektet var i alle fall en fornøyelse å være med på!

Hilde Haualand og diskusjoner i uke 6

Tirsdag kom Hilde Haualand, Antropolog fra Norge. Regner med dere allerede kjenner til henne. Det var en interessant dag vi hadde med henne. Noe litt repetisjon fra WFD kongressen i Montreal, Canada, men det gjorde bare godt med litt gjenoppfriskning. Hilde valgte antropologi fordi hun ønsket å finne svaret på hva Døves Kultur er. Etter flere års forskning, viser det seg at det ikke er så lett å finne en enkel definisjon på Døves Kultur. Døves kultur må sees i en bred sammenheng, da døve lever integrert i store deler av verden i mindre miljøer. Det blir derfor vanskelig å sette alle døve i en enkel definisjon når det finnes så store variasjoner på døves situasjoner og forhold innenfor geografiske avstander. Kultur er også en prosess som stadig er i endring, noe som ikke gjør definisjonsspørsmålet enklere.

Døves kultur eksisterer, bare det er vanskelig å sette ord på hva det innebærer. Men tegnspråk og identitet er felles byggestein for Døves Kultur.

Hvorfor flytter mange døve inn til storbyene? Tilgang er en viktig faktor for døves flytting til større sentrale steder. Som døv har man gjerne et ønske om å være sammen med likesinnede (”sitt eget folk”), for å søke forståelse fra omgivelsene sine, og det å kunne kommunisere med omgangskretsen sin på sitt eget språk er viktig. Også er tilgangen til tolk og diverse større og bedre i de store byene enn ut på landet, tettsteder og i mindre byer.

Hilde fortalte om sin forskning om Døves Olympiske leker. Hvordan Roma ble til Døves by for to uker. Hvordan prosessen allerede startet på de store flyplassene rundt om i verden, og økningen av døve i Roma når det nærmet seg starten. Nasjonaliteten som en del av identiteten er viktig under konkurransene, men i det sosiale om kveldene legger man nasjonaliteten på hyllen. Rivaler under en fotballkamp, men kompiser på puben om kvelden.

Ellers i uken hadde vi mange diskusjoner om å hvordan definere Døves Samfunn, Døves Kultur og Døves Verden. Med mange forskjellige perspektiver, synspunkter er det ikke lett å få tak i en klar og tydelig definisjon. Vi har kommet fram til en ide hvordan vi kan definere dette, men vi har fortsatt to måneder til hvor vi kanskje vil få flere innspill som vil justere vår definisjon. På forumet har vi lagt opp spørsmål som berører disse emnene. Har du noen innspill eller ideer å komme med, så må du gjerne delta!

Torsdagen hadde vi en del eksperiment hvor vi skulle lære om samarbeid og lagarbeid. Kommunikasjon er svært viktig i et lagarbeid. Vi hadde et eksperiment hvor kommunikasjon ikke var tillatt, og vi skulle løse et felles problem. Men oppgaven hadde en vri som gjorde det mulig å løse det for oss selv, noe som ville ødelegge helheten. Vi var en gruppe på 6 personen som fikk utdelt en mengde deler som gjøres om til 6 kvadrater. Når en av oss ble ferdig med sin kvadrat, trodde vi at vi hadde gjort vår del av oppgaven. Noe som viste seg å være feil. Uten kommunikasjon (ikke-verbal, mimikk, alt var forbudt), så ble det svært vanskelig å komme seg videre. Når vi fikk tillatelse til å diskutere oss fram, og deretter startet vi på igjen uten kommunikasjon gikk det litt bedre. Men fortsatt ikke helt smertefritt. Kommunikasjon og fokus på samarbeid er viktig for et godt lagarbeid.

Uke 5!

Tirsdag og onsdag arbeidet vi med websiden, oppsummering for uke 3 og uken i Helsinki. Jeg arbeidet for det meste med marsjvideoen, klipping og redigering, sammen med nykommeren Jerome fra Frankrike. Har merket meg at en del av videoklippene tar sin tid å laste ned, men anbefaler dere å smøre dere med litt tålmodighet. Det er verdt det J

Torsdagen startet med at Ole introduserte oss til emnet lagprestasjoner og lederskap (team preformance and leadership). Det finnes forskjellige former for hvordan lag (for eksempel organisasjoner) arbeider sammen. Graden av maktinnflytelse er det som oftest avgjør forholdene mellom personene/rollene innenfor laget. Lederen kan enten ha sterk og stor maktinnflytelse der hvor han har en markant høyere posisjon enn sine andre, eller lederen kan ha en rolle der hvor han behandler sine folk under seg som sine likemenn.
Vi fikk i oppgave å diskutere hvordan vårt drømmelag (dream team) er. Vi ble delt inn i tre grupper. Min gruppe diskuterte verdiene menneskene bør ha i drømmelaget, som kunnskaper på ulike områder, men knyttet til det laget arbeider for. Alle bør ha samme mål og motivasjon for å oppnå dette målet. God organisasjonsstruktur er viktig. Alle tre gruppene vurderte forskjellig hva som er viktig for å skape drømmelaget. Den ene gruppen la vekt på strukturen, den andre gruppen la vekt på samholdet og menneskene i gruppen, mens mi gruppe la vekt på verdiene som er viktig å ta med (motivasjon, inspirasjon, vilje, kunnskap osv). Til slutt kom vi fram til at hvis man lager et lag av alle tre gruppenes innslag ville det blitt drømmelaget.

Som grunnlag ble Drexler og Sibbets Team Performace modell brukt. Hvis dere ønsker å vite litt mer om denne modellen kan dere gå inn på denne siden: http://www.grove.com/learning_center/method_pm_tpm.html

Torsdags kveld kom Yerker Andersson, tidligere President i WFD. Av han fikk vi lære mer om WFD, ikke bare om organisasjonsstrukturer, men vi fikk også ta del i hans personlige opplevelser og minner fra tiden han har vært aktiv i WFD og hans arbeid for døvesaken. Han fortalte oss om de tidligere Presidentene, general sekretærene, hvordan WFD startet osv. Interessant var det å få høre om endringene som har skjedd gjennom tidene. I dag arbeider WFD som kjent for døves rettigheter som vi som en minoritet og egen kultur har rett på, og å forbedre døves situasjon i den 3.verden. Slik har det ikke alltid vært, før var faktisk WFD styrets mål å bli mest lik hørende.

Fredag foreleste Yerker om Team performance, som Ole introduserte oss til torsdag. Han har selv vært involvert i flere organisasjoner, og derfor vært borti forskjellige organisasjonsstrukturer og ulike arbeidsrutiner. Vi ble inndelt i grupper hvor vi skulle planlegge veien for å oppnå et mål. Min gruppe bestemte oss for Frontrunners II. Vi lagde deretter et bestemt mål om hvordan vi vil ha det gjennomført (eks når, hvor, deltakere fra 3.verden), hvilke ressurser som trengs (eks økonomi, forelesere), hvordan reklamere for FR II (internett, WFD kongressen i Madrid 07) og hvordan vi skal skaffe midler til å gjennomføre dette (Fond, inntekter for gallamiddag, auksjon osv).

Det ble en kort oppsummering av Yerkers forelesning, men det var mye å lære av denne erfaringsrike mannen!

Helsinki og WFD kongressen!

Frontrunners var heldige som fikk den unike sjansen til reise til Helsinki for å delta på WFDs kongress om Menneskerettigheter. Tittelen var Our Rigths, Our Future.

Jeg møtte igjen Frontrunners i København mandag 26.september etter DM-helgen i Bergen (TDIL-damene vant forresten! :). Deretter var det fly til Helsinki, Finland! Vi kom fram sent den kvelden så det ble natta omtrent med det samme. Neste morgen reiste vi med en ekspress båt til Estonias hovedstad Tallinn. Overnattet der og tok kveldsbåt tilbake til Helsinki onsdag. Torsdag dro vi til Finlands Døveforenings hus, The Light House, for å få et innblikk i utdanningsutvekslingsseminaret. Selve kongressen startet fredag 30. september.

Det Frontrunners startet med fredags morgen var aksjonen vår; Our Future, Our Rights. Stop Genocide! Vi stilte opp med t-skjorter med et sterkt bilde som oppfordrer folk til å våkne, utsletting (genocide) av vårt språk og våres internasjonale og nasjonale organisasjoner! Flygelapper med vårt budskap ble delt ut til omtrent alle deltakerne på kongressen. Jeg stod ved inngangen til kongresshallen i Finlands huset og delte ut lapper til de som kom. De fleste var positive til å ta i mot lappene, mens andre allerede hadde fått tildelt lapper fra før. Det var også noen av de som var helt overlegne og ikke en gang ga oss et blikk (hun ene vet jeg fra før er hørende, men jeg skal ikke dømme henne uten å vite sikkert hvorfor hun gikk rett forbi).

I løpet at tiden jeg stod der så var det et lite øyeblikk hvor jeg nesten ble satt ut av spill. Det var det en pause i strømmen av mennesker som var på vei inn til hallen, da ei dame som manglet begge armene kom mot meg. Mapper og papirer holdt hun med haken sin. Jeg ble der og da usikker på hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle tilpasse meg hennes handikapp (”Skal jeg gi henne en lapp, eller ikke? Hvis ja, hvordan?”). Hun kom mot meg og åpnet munnen som signal på at hun var interessert i å få en lapp av meg. Og jeg gav henne en lapp. Etterpå tenkte jeg meg litt om. Hvorfor følte jeg ubehag og usikkerhet? Jo, sikkert rett og slett fordi jeg ikke visste hvordan jeg skulle gå fram mot ei med et handikapp som hennes.

Kan denne situasjonen sammenlignes med de hørendes møter med personer med hørselstap?

En ting er jeg i alle fall sikker på etter denne situasjonen, det er helt klart informasjonsmangel om mennesker med en sans mindre, eller andre handikapp. Det er tross alt uvitenhet og fremmendfrykt som skaper misforståelser og forhåndsdømming. Jeg har kanskje alltid visst dette, men der og da opplevde jeg det på en annen vinkel enn jeg har opplevd som tunghørt.

Senere denne dagen hadde Theresia Degener forelesning med temaet; Menneskerettighets konvensjon for alle personer med handikapp: Utfordringer og potensialer. Theresia viste seg faktisk å være kvinnen uten armer som jeg møtte på tidligere ved utdeling av flygelapper. I løpet av tre kvarters tid så viste det seg at hun er langt mer enn en kvinne uten armer. Hun er for eksempel professor ved Universitetet for anvendt vitenskap og hun holdt en god forelesning for oss hvor hun lærte mer om konvensjonen for handikappede. Hun fortalte også om situasjoner hvor hun opplevde hindringer og feilbehandlinger pga. sitt handikapp, som jeg mener og tror kan overføres til hindringer og feilbehandlinger vi med hørselstap møter på i hverdagen.

Hun som liten ble tvunget på armproteser som hun mislikte fra begynnelsen av. Hun følte seg nesten mer handikappet med disse på enn uten. For uten armproteser kan hun være seg selv, og bruke føttene til å gjøre det vi gjør med hendene våre. Jeg kjenner til flere som nektet å bruke høreapparat som små og fortsatt ikke bruker høreapparat. Og det sikkert fins tilfeller der hvor døve/tunghørte ufrivillige går med høreapparat, mens andre gjerne går med dem (alle er forskjellige). Det har alltid vært forsøk på å få de med en sans mindre, handikapp til å bli mest mulig ”normal”. Legenes oppfordring til foreldre med døvt barn nå til dags er gjerne CI, men dette trenger ikke å være det barnets beste. Det er viktig å ta vare på hvert enkelt individ og behandle dem deretter, og ikke etter den eventuelle mangelen av sansen eller handikappet!

Det var første gang jeg så ei som mangler begge armer, og jeg ble mektig imponert over hennes åpenhet for sitt handikapp og hvordan kun klarte å drikke fra tekoppen med foten sin. Siden hun ikke har armer så sier det jo seg selv at hun ikke kan kommunisere med tegnspråk, men viste likevel stor forståelse og respekt for språket vårt som for hørselstapet vårt.

Theresia Degener gjorde nok sterkest inntrykk på meg i løpet av de to dagene kongressen varte. Men det var andre også som hadde gode forelesninger. Blant annet var det Wilma Susan NewHoudt-Druchen som imponerte meg litt, hun er President for Sør-Afrikas Døveforening, og ikke minst sitter hun i Sør-Afrikas regjering! Ikke verst for en døv dame dette. Innrømmer at jeg aldri har kjent til situasjonen for døve i Sør-Afrika godt, men jeg trodde nok at de lå litt etter. De har selvsagt sine mangler som de må kjempe for, men det er ganske bra å ha en døv med i regjeringen. Wilma representerer ikke bare døve, men handikappede generelt. Men med sitt engasjement og det hun har oppnådd viser verden at vi faktisk kan oppnå noe!

Helga Stevens, nåværende President og tidligere direktør av Europeise Union for Døve (EUD) holdt kongressens siste forelesning. Hun fortalte om sitt arbeid i EUD og hvordan de arbeider for å oppnå en bedre og mer rettferdig verden for døve. Hun minte oss på at det er viktig for døve å ha et godt nettverk og godt samarbeid mellom både nasjonale og internasjonale organisasjoner. Med samarbeid kan vi forhandle sammen til de beste løsningene som gir de beste resultatene i arbeidet for å forbedre forholdene til døve verden over!

Tegnspråk var også et av temaene til Stevens. Det er viktig at tegnspråk blir lagt merke til, og ikke minst blir vedtatt som et offisielt språk. Det vil skape mer respekt for tegnspråket. For døve barn er tegnspråk helt klart det beste språket for dem for utvikling og opplæring. Hun avsluttet med et godt poeng til slutt: Verden ligger i våre hender!

Ut i fra oppsummeringen min så langt så skulle man tro at det bare var kvinnelige forelesere, det var det ikke. Men det var faktisk flere kvinner enn menn.

Jeg valgte denne gangen å ta med det som gav meg mest i løpet av kongressen selv om det var noen til som hadde gode og interessante forelesninger, som blant annet Thorsten Afflerbach, som er administrator for sosiale og økonomiske saker i det Europeiske Råd (Council og Europe), hvor jeg lærte litt mer om det Europeiske Råd. Noen hadde etter min mening litt mindre interessante forelesninger.

På siden vår http://www.frontblog.dk/ finner du mer saklig oppsummering fra kongressen, og diverse annet som intervju, filmklipp fra marsjen lørdag osv.

Jeg har tidligere vært med på WFD kongressen i Montreal, Canada, så det er ikke første gang jeg har vært med på et internasjonalt arrangement som dette. Denne gangen var annerledes ettersom jeg kom som en del av Frontrunners, og også litt spesielt på grunn av aksjonen vår. Vi hadde blant annet et lite informasjonsshow i åpningen av kongressen, like t-skjorter som vakte oppsikt, holdt intervju osv. Var en del nysgjerrige blant deltakerne på kongressen og som ville vite mer om Frontrunners. Noen synes det var en bra og viktig aksjon vi hadde satt i gang og at bildet på t-skjortene og flygelappene gjorde inntrykk. Noen ville også kjøpe t-skjorter som vi brukte under kongressen, men de er dessverre ikke for salg.

Det var en flott og lærerik tur til Helsinki (+ Tallinn)! Og det var kjempekoselig å treffe igjen kjente, og nye mennesker fra hele verden!

Mer om kongressen og aksjonen vår kan du finne på siden vår!

Dersom dere ikke har lagt merke til det så har Frontrunners Forum blitt opprettet! Dere er hjertelige velkommen til å komme med deres meninger og innspill enten om emner vi har presentert på http://www.frontblog.dk/ eller noe dere evt. ønsker å ta opp.

Rapport fra den tredje uken!

Siden sist har det nå gått to uker! I løpet av den tid har det skjedd litt av hvert, jeg har blant annet fått delta på DM i utendørs fotball, i Bergen helgen 24.-25 september, og reist til Helsinki, Finland for å delta på WFD kongressen om menneskerettigheter, Our Rigths, Our Future! Vi fikk også tatt en tur til den sjarmerende byen Tallinn, Estonia (1 ½t med ekspressbåt fra Helsinki) i løpet av uken i Helsinki. Bilder kan dere finne på: http://pg.photos.yahoo.com/ph/frontrunnersphotos/my_photos

Før rapporten fra kongressen så vil jeg presentere arbeidet vi gjorde uke 3:
Mandag arbeidet vi med bloggen, og fikk unnagjort det meste. Jeg arbeidet med innspilling til videoklipp om 3.verden (+ jobbet med den personlige rapporten). Resultatet finner dere på http://www.frontblog.dk/!

Tirsdag fikk vi lære mer om WFD (Verdensorganisasjonen for Døve). WFD ble opprettet 1951, og er en internasjonal, ikke-regjeringssentral organisasjon av nasjonale foreninger av Døve mennesker. Organisasjonen startet opp med 11 medlemsland, nå er antallet medlemsland kommet opp til 127 land.

Vi gjennomgikk litt historie, om de tidligere presidentene. I dag er finnen Markku Jokinen WFDs President. WFDs ungdomsseksjons (WFDYs) President er Vivien Batory fra Danmark, som vi er så privilegert å ha som en del av Frontrunners. Regner med aller fleste vet det fra før at NDF (Norges Døve Forbund) har en representant i WFD styret, som er NDFs leder Hanne Kvitvær.

WFDs filosofi (hentet fra WFDs hjemmeside):

WFD’s philosophy is one of equality, human rights and respect for all people, regardless of race, nationality, religion, gender, sexual preference, age and all other differences. WFD supports and promotes in its work the many United Nations conventions on human rights, with a focus on Deaf people who use sign language, and their friends and family. WFD works with the aim of solidarity and unity to make the world a better place.

Ønsker du å vite mer om WFD kan dere klikke dere inn på weben http://www.wfdeaf.com/

Torsdag introduserte Ole Vestergard oss med Allan Sussmanns teori om Depathologization of Deafness. Han har kommet fram til 8 punkter i forbindelse med denne teorien. De følgende punkter er:

- Positive self concept and self esteem
- Positive psychological acceptance of deafness
- Ability to effectively compensate for deafness
- Ability to cope with negative and devaluative societal attitudes
- Assertiveness
- Positive Attitudes toward Sign Language
- Philosophical and unhostile sense of humor
- Gemeinschaftsgefuhl


Onsdagens diskusjoner ble så omfattende at vi trengte å bruke torsdagen på å oppsummere de viktigste temaene for å få en bedre oversikt. Her kommer en forsøkt litt lettfattet oppsummering:

Utsletting (genocide). Hvordan omfatter utsletting døve? Vi har kommet fram til to områder. Den teknologiske utviklingen som gir Døve muligheten til å høre, for eksempel CI (Cochlear Implant). Lengre i framtiden kan døvheten ”kureres” allerede i mors mage, ved å fjerne de døve genene. Hvordan vil dette påvirke Døves verden i framtiden?

Det andre området er utsletting av tegnspråk og Døvekultur. Hvordan? Jo, ved for eksempel å ikke godkjenne tegnspråk som offisielt språk, og ekskludere tegnspråk fra undervisningen osv. Lengene informerer som kjent sjeldent nybakte foreldre med døvt barn om tegnspråk og hvilke muligheter deres barn har sammen med døve, om Døveskolene osv. Dermed forsvinner en del av grunnlaget til opprettholding av tegnspråk og Døvekultur. Gruppen tegnspråkbrukere blir dermed mindre og mindre.

Etter min mening er det er viktig å huske på at det ikke er selve CI som er problemet. Fordi nybakte foreldre til et døvt barn oftest får kun informasjon om CI, så tror de at de ikke har noe annet valg enn å gi barnet sitt CI. Så det er heller informasjonsformidlingen fra legene som bidrar til den kraftige utviklingen av CI nå om dagen, og at de ofte intregreres i hørende skoler.

Hva er en Døveskole? Vi kom fram til to ulike perspektiver. De hørendes og de døves. De hørende oppfatter (stort sett) Døveskoler som inkluderer alle skoler der hvor døve inkluderes, uansett undervisningsmetode, oral- eller tegnspråkligundervisning. Mens de døve har litt annen oppfatning, da en Døveskole er en skole for Døve hvor de underviser på tegnspråk og all annen informasjon går på tegnspråk

Døv eller handikappet? To forskjellige synspunkter. Den ene sansen vår, hørselen mangler, men betyr det at vi er handikappet, sammenlignet med de som sitter i rullestol osv? Det er et vanskelig spørsmål. Det er ikke ukjent at Døve blir satt i samme bås som handikappede. Men hva føler Døve selv? Det hender kanskje at vi benytter oss av at vi er Døve, og får reduserte priser for eksempel ved transport, oppvisninger og lignende, trygdepenger osv, opptak til studier på særskilt grunnlag osv. Er ikke det, det samme som å bekrefte at vi faktisk har et handikapp? Samtidig er det jo tross alt rettigheter vi har rett på som Døve eller tunghørte.

Torsdags kveld var jeg på vei til Bergen, så det er ingen rapport fra fredagen!

Rapport fra andre uken!

Andre uke startet med gjesteforeleseren Kasper Bergmann. Han foreleste om World Bank og U-land. Det var en interessant forelesning der vi lærte om Verdensbankens rolle i verdensøkonomien og Døves situasjon i u-landene.

Verdensbanken arbeider for å forbedre forholdene i U-landene. De finansierer utdanning, støtter HIV/AIDS programmer, hjelper med å bringe rent vann, elektrisitet og transportering for de fattige, utvikle arbeidsplasser, lære dem hvordan de skal takle krisesituasjoner som krig og konflikter. En annen viktig organisasjon for arbeidet med U-landene er United Nations (UN), som arbeider for høyere standard, full ansettelse og forbedre forholdene økonomisk sett og de sosiale prosessene og utvikling.

Statistikken over Døves situasjon i U-landene viser oss at deres situasjon er langt i fra god nok. Det er store arbeidsløshet blant Døve sammenlignet med den generelle befolkningen innenfor U-landene, Døve sliter også mye med diskriminering på jobb. Enten så har de dårlig tilgjengelighet til tolk, eller så har de ingen tolker i de hele tatt. De få tolkene som finnes er som regel ganske ukvalifiserte. Hele 80 prosent av døve barn får aldri utdanning. Dette er bare noen av de dårlige forholdene for Døve i U-land.

Ønsker du å se hva Norges Døveforbund Bistandsutvalg gjør for Døve i U-land kan du klikke på denne linken: http://www.deafnet.no/.

Tirsdag kom WFDYs (World Fedreation of Deaf Youth section) styremedlem Alda Paderio for å fortelle oss om WFDYs. WFDYs er en datterorganisasjon av WFD. Ungdomsavdelingen må følge de samme reglene og politikken som WFD.

Hun hadde også en god del historier på lager, hun fortalte om sine erfaringer på Junior leir, hvor hun både har deltatt og vært leder. Junior leirene viser seg å være positiv da Alda selv var med som liten og nå er med i styret til WFDYs. Også en av Frontrunners deltakere Filip fra Belgia har vært med på juniorleir. Det er fremdeles liten deltakelse fra U-land på Verdens leirene for Døve, det jobbes med å skaffe økonomisk støtte for å øke antall deltakere fra U-landene. Web-siden til WFDYs er fortsatt ikke oppdatert, men de håper å få den i gang snarest mulig, så Døve ungdommer verden over kan følge med på deres arbeid. Men du kan godt se på WFD sin side så lenge: http://www.wfdeaf.com/.

Alda hadde en artig vri, der det vanligvis forventes at vi skal stille henne spørsmål, så var det hun som stilte oss spørsmål. På denne måten fikk vi utveksle erfaringer om ungdomsorganisasjonene i sitt eget land og synspunkter på for eksempel hvorfor det er viktig med leirer, hva en leirleder er osv.

Intervjuet av Alda kan du se på http://www.frontblogg.dk/

I Norge har vi BU (Barne- og Ungdomsutvalget). Var innom deres side for ikke så lenge siden, og etter en liten stille periode har det blitt liv igjen! Ønsker du å vite mer om BU, klikk inn på denne linken http://www.funtegn.no/. I Trondheim har det vært forsøkt på å opprette ungdomsklubb for Døve i Trondheim uten at i de siste årene har vært vellykket. Derimot har en kommunal ungdomsklubb for Døve vært vellykket, ”De lydløses verden”. Hvordan er din lokale Ungdomsklubb for Døve?

Onsdag fikk vi besøk av Asger Bergmann, leder av DDL (Danmarks Døves Landsforening). Han kom og fortalte oss om SWOT (Strengts, Weakness, Opourtunity and Threats) og Organisasjoner. Gjennom denne leksjonen fikk vi lære om Organisasjonenes strukturer. Sammenlignet de nordiske landenes Døve Organisasjoner, DNR (Det Nordiske Råd), EUD (European Union of the Deaf)WDF osv. Med SWOT-analysen lærte vi hvordan vi kan analysere en organisasjon, kartlegge manglene, mulighetene, trusslene. Med analysen så blir det lettere å vite hva man kan gjøre for å forbedre eventuelle ulemper ved organisasjonen.

Torsdag hadde vi Think Tank, der min gruppe diskuterte Døve i den 3.verden. Hva kan vi gjøre for å hjelpe de? Hvordan skal man gå fram? Oppsummeringen av dette kan du finne på Fronrunners siden!

Med Ole Vestergaard diskuterte vi ledere, hvem er en god leder og hvem er en dårlig leder. Vi kom fram til at de fleste lederene har vilje, karisma og styrke til å jobbe for det de ønsker å oppnå.

Nå har tredje uke begynt og det betyr; enda mer å lære! Så det er bare å følge med videre :)